– Det er viktig å velge en ramme som passer til bildet og som understreker motivet heller enn å dominere det. En perfekt ramme er til stede men usynlig.
Dette lyder så pedagogisk riktig at det bare måtte komme fra en mann med 33 års fartstid i skoleverket. Vi vil vite hvorfor han sluttet som lærer og startet egen bedrift.

– Jeg har alltid vært en ivrig hobbyfotograf og produserte rammer til mine egne bilder, forklarer Owe.
Vi skjønner fort at det var flere som oppdaget hans talent for innramming, for ettermiddagene ble snart fylt opp av folk som ville pynte på sine egne bilder og ba Owe om hjelp. Ettermiddagene ble etter hvert til kvelder, og flere foreslo at han kanskje burde gjøre dette til en heltidsbeskjeftigelse. Men butikk ville han ikke starte, for da ville han aldri få fri…
Vi undrer oss over at butikken allikevel har blitt en realitet og lurer på når han tar ferie:
– Jeg måtte snu på året, forklarer Owe og fortsetter: – Nå jobber jeg hele sommeren; ofte også på søndager når jeg har utstillinger i butikklokalene. I januar er det alltid stille i denne bransjen. Da reiser vi til syden.
Rammemakeriet i Son driver også med bildeproduksjon. Owe har gått til innkjøp av avansert plotterutstyr, der han kan overføre fotografier til lerret i det formatet som kundene ønsker. Og det mangler ikke på oppdrag.

God hjelp
Owe har engasjert Anja i 60 % stilling, som hjelper til med rammeproduksjonen. Og han uttrykker stor tilfredshet med det arbeidet hun leverer:
– Uten Anja skjønner jeg ikke hvordan jeg skulle ha klart butikkdriften.

Innflytter, men med Son i sitt hjerte
Etternavnet røper at Owe har sin barndom og oppvekst på den andre siden av fjorden, nemlig Baann-gårdene, som ligger 1 mil nord for Kragerø. Hvorfor ble det Son, undrer vi:
– Det var et Obos-medlemskap som bragte meg hit, forklarer Owe og fortsetter: Obos bygde på Brevik i 1978, så vi flyttet dit. Min lærergjerning hadde jeg ved Hoppern Skole på Jeløya, så da var Son et naturlig sted å slå seg ned.

Nå bor han i Fjellstadbakken der bildeproduksjonen skjer, for det meste på kveldstid og i helger. Til tross for lange dager og mye arbeid, engasjerer Owe Bjune Baann seg i lokalsamfunnet. Han er for eksempel medlem i Son malerklubb og Son Blandede Kor.
– Jeg føler meg hjemme i Son, fastslår han og avslutter:
– Son har blitt en flott ramme omkring en interessant og trivelig tilværelse.