Revolusjon
Årene fra 2003 til 2010 kan betegnes som Vestbys næringsrevolusjon. Ikke siden istiden har området sett så mye aktivitet! Det vekker en viss andektighet når man kjører rundt og gjør seg kjent med både hauger av sprengstein, bulldozere og svære bygninger. Kanskje noen får assosiasjoner til tidligere storhetstider, hvor tallrike seilskuter ble fylt av både is og tømmer. Faktisk er det svært mange likhetstrekk; vi skal definitivt ikke kimse av hva som ble gjort i Hollendertiden (ca.1550 – 1850).
Byggestopp?
Opphører all utbygging i 2010? Neppe. Vestby har nok mange ledige næringstomter når også dette året ebber ut og 2011 overtar. Dessuten, E6 og jernbane ligger der, for en god stund, med fire felt og dobbeltspor tvers gjennom bygda vår. Dette skaper behov.
Vestbys suksess er Vestby AS
Hvordan har Vestby klart alt dette? Vestby Kommune har et system hvor de gjennom et eget selskap, Vestby Næringsselskap AS, kjøper eller på annen måte samler opp eiendommer og produserer forslag til bruksendringer. Kommunens politikere vedtar, hvorpå Vestby Næringsselskap AS selger tomtene på rot med infrastruktur. Dette er vårt produkt, som selvfølgelig koster mange penger å utvikle. Ikke bare det: I systemet finnes mange andre hensyn. Fylket kommer gjerne med innsigelser på en søknad. De ser på en helhet innad i fylket, og får selvfølgelig føringer fra staten, som også kan gi pålegg.
Markedsføring fra fordums tid
Vestby – et ladested
Hva med denne importen av bygg og næringer? Vi ser mye lager og transport, svære bygg som konkurrerer med tretoppene, der hvor det før var hvete og skog. Er det bare bra? Svaret er JA! Vestby har enda en beskjeden dekningsgrad av arbeidsplasser, ca. 46 %, som gjør at mange av oss pendler. I lys av miljøprofiler og dagens transport- og datateknologi er det høyere krav til at vi bør arbeide nær bopel. Og så behagelig dette er! Vi som har stått i køen, eller på ståplass noen år, ønsker en slik mulighet hjertelig velkommen, dersom den byr seg. Er det noe negativt i dette? Vi produserer fint lite av det som passerer bygda vår. Vestbyproduktet blir tomter, arbeidskraft og synergier. Motstandere av sentralisering er sikkert ikke helt fornøyd, og definitivt ikke de som ønsker oss på indianernivå – hvor vi lever helt i pakt med naturen. Mange har synspunkter om dyrket mark og historie som forsvinner. Restskeptikere flest vil mene at Vestby tross godene, er hensatt til et område for distribusjon. I historisk perspektiv, et ladested. Faktum er at Vestby fortsatt er et ladested og at Vestbys tre avkjørsler til E6 er vår tids brygger eller ladesteder. Dette er til alt overmål samme antall som i Hollendertiden; Son, Hvitsten, og Emmerstad, som da var sin tids store ladesteder. Forskjellen mellom reformasjonstiden og den nydigitale tidsalder ligger i den bevisste satsingen. Uansett, vi Vestbybeboere flest er fornøyd som bare det. Faktisk har vi en blanding av litt av alt, og mye av noe – rett i nærheten. Nesten alt dette er utelukkende positivt for en organisme på toppen av næringskjeden.
Vestby er fortsatt et ladested – hvorfor det?
I Follo skal Ski være sentrum for handel- og kontorsegmentet. Røkla må begi seg andre steder, basta! Follorådet har bestemt dette, som igjen kommer med direkte føringer på bruksendringssaker og konsesjoner gjennom fylket, som er medlem av rådet. Vestby Kommune må således underordne seg dette. Eller man kan anke til et eller annet departement. Dette var sentralt da man i planleggingen av Næringspark Øst ønsket innslag av handel og kontor. Dette ble nedstemt av fylket ,som mente at infrastruktur var for dårlig, med blant annet avstand til tog. Dette gjaldt visst selv om bussforbindelse ble etablert… En liknende sak er Vestby Kommunes ønske om et signalbygg ved bensinstasjonen, Vestby syd. Her sier fylket ja, men nei. Thon Hotels kan etableres, men da i et vesentlig lavere bygg enn lokale politikere og Thon selv ønsker seg. Andre beslutningstakere er departementene. Søknaden om 120 mål til både IKEA og Bauhaus på Klever ble redusert til 75 mål. Her var det Landbruksmyndighetene som hadde innsigelser. De mente at for mye dyrket mark forsvant. Dermed fordampet den opplagte idyll av segmenter. Nå skal en ikke bare syte og skylde på overformynderiet. Det er en logikk i det meste – kanskje også i dette.
NCCs tegninger for prosjektet Næringspark Øst. Kilde: NCC.no
Servicenæringer er velkomne og ønsket på de store områdene. Imidlertid trenger disse ofte mindre arealer, som igjen krever mer administrasjon på fordeling av tomter og infrastruktur. Tilbudene som har blitt gitt, befinner seg i størrelsesorden 70,- NOK pr. kvadratmeter; altså omtrent 700.000,- NOK pr. mål (!) Dette er nok summer i overkant av hva de små servicebedriftene er villige til å godta, – eller har råd til å betale. Imens banker distribusjonsselskaper og investorer på døra , samtidig som kommunen betaler dyrebare renter på lån de har etablert i forbindelse med tomtekjøp, infrastruktur og administrasjon. Sagt på en annen måte: Vestby Næringsselskap AS finner det enklest å omfavne de store som banker på, samtidig som de store lettere manøvreres gjennom saksgangen, både på kommune- og fylkesnivå.